Helleristningene i Kvennavika

Helleristningene i Kvennavika
Foto fra de første undersøkelsene i 1931. Omgivelsene og berget med ristningene.
LandNorges flagg Norge
Høyde o.h.35 meter
Kart
Helleristningene i Kvennavika
63°51′58″N 11°02′26″Ø
Helleristningene i Kvennavika på Commons

Helleristningene i Kvennavika ved Skarnsundet i Inderøy, Trøndelag består av tretten fiskefigurer, som alle antagelig forestiller kveite eller andre fiskeslag i flyndrefamilien.[1] Det er den største samling helleristninger med fiskemotiv i Norden.[2] Det særegne ved Kvennavikafeltet er at figurene er plassert bevisst i forhold til hverandre, slik at det framstår som et samlet og enhetlig mønster.[3]

Bergkunsten fotografert under nattlysing
Foto: Rolf Åge Brevik, 2020
Kalkering ved Gutorm Gjessing, 1934/1936. Legg merke til metermålet nede til høyre i bildet. En mulig tolkning av figurene på feltet er at det «har stått en sjaman på toppen av berget med en folkemengde foran seg, med flyndrene 'svømmende' opp mot seg på berget».[3]

Ristningene ligger 35 moh, og er veideristninger fra steinalderen,[4] laget for 5000 år siden.[5] Da figurene ble hugget i berget, lå den kuppelformede bergflaten i strandsonen (dagens høyde er grunnet landhevning etter istiden), på sørsiden av en vestgående vik i sundet.

Helhetlig komposisjon

Bergflaten med de tretten figurene skråner mot østsørøst. Fiskene er hugget på rekke, med noe som fremstår som en komposisjon, og er etter alt å dømme hugget samtidig, med mulig unntak av én figur (nr. 3 på kalkeringen). Alle fiskene unntatt to er hogget på ei rekke med sporden ned. Lengst mot vest er det en fisk med sporden opp. Litt østenfor denne og litt nedenfor rekka er det en fisk med et nettmønster på kroppen. Figurene er plassert i en halvsirkel, slik at linjene som dannes av ryggfinnene samles i et punkt ovenfor bergskallen.[6] Det har vært spekulert i om denne komposisjonen, og samlingspunktet, har hatt en rituell funksjon. Bergkunstforskerne Gutorm Gjessing (1936) og Gustaf Hallström (1938) antydet begge at komposisjonen virker gjennomtenkt og helhetlig, og derfor trolig bygger på en samlet plan og en funksjon. Funksjonen har trolig vært fangstmagi, ritualer for å skape eller bekrefte fiskelykke.[6] Bergkunstforskeren Heidrun Stebergløkken skriver at «figurene er plassert bevisst i forhold til hverandre, og vi kan gjenkjenne et mønster som figurene opptrer i.»[3] I tillegg til de tretten fiskefigurene er det påvist tre andre bergkunst-elementer på feltet; disse (nr 4, 5 og 7 på kalkeringen) beskrives som «ubestemte figurer».[1]

Kalle Sognnes foreslår at den største av fiskefigurene, den med nettmønster på ryggen, alternativt kan oppfattes som ei sjamantromme.[7]

Ristningsgruppen inngår i en struktur av veideristninger med ulike dyrearter (elg, fisk og rein) rundt Beitstadfjorden, som er den indre delen av Trondheimsfjorden: Bardalfeltet, Bølareinen, Hammerfeltet, Skjevikfeltet, Homnesfeltet, og litt lenger sør Helleristningene ved Holtås.[7] Den er et av bare sju kjente bergkunstfelt i Trøndelag hvor det bare er marine motiv.[3]

Oppdaget i 1930

Tolv av ristningene ble oppdaget av gårdbrukeren og grunneieren Arne Tangstad i 1930,[8][9] og ble i 1931 undersøkt og dokumentert av arkeolog Theodor Petersen fra Vitenskapsmuseet.[10] Gutorm Gjessing foretok en ny dokumentasjon i 1934.[11] En tredje oppmåling ved gjort høsten 2017.[3][1] Ved denne oppmålingen ble det dokumentert ytterligere en fiskefigur, slik at antallet kjente figurer på feltet nå er økt til tretten.[3]

I nærheten av bergkunstfeltet er det også funnet tre løse kulturminner fra steinalderen: en bikonisk steinhakke[12] og to garnsøkker.[13][14] Gjenstandene sees i sammenheng med bergkunsten.[1][4]

Området i dag

Kvennavika inngår i Trøndelag fylkeskommunes formidlingsprosjekt Bergkunstreisen.[15] Adkomsten er skiltet og forsynt med informasjonstavler.[2] Siden 2005 har Vitenskapsmuseet og fylkeskommunen behandlet feltet som en del av Riksantikvarens bevaringsprogram for bergkunst. Man sprayer ristningsfeltet med etanol for å hindre planter, mose og alger i å bryte ned berget. Vinterstid dekkes bergflaten med byggfolie og pvc-duk med innsveiset isolasjonsmatte.[16][17]

Helleristningene i Kvennavika var tusenårssted i daværende Mosvik kommune.[18][19] Den mest unike av fiskefigurene, med nettmønsteret, brukes i logoen til Mosvik museum og historielag.[20]

Referanser

  1. ^ a b c d Heidrun Stebergløkken (2018). Tilstandsvurdering ….
  2. ^ a b M.O. Haugen Bergkunsten i Kvennavika; visitinnherred.com
  3. ^ a b c d e f Heidrun Stebergløkken (2018). «Flyndrene i Kvennavika – er de et vitne om én hendelse?», Årbok for Mosvik 2018, s. 4-12.
  4. ^ a b (no) «Helleristningene i Kvennavika». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ Stebergløkken 2016
  6. ^ a b Sognnes 2007
  7. ^ a b Sognnes, Kalle (1999). Det levende berget. Tapir. s. 71, 107f. ISBN 8251915201. 
  8. ^ «Opsiktsvekkende fund i Verran». Arbeider-Avisa 17. nov 1930. Trondheim. 1930. s. 1. .
    «Nye oplysninger om stenalder-fundet på gården Kvernvik i Verran». Arbeider-Avisa 22. nov 1930. Trondheim. 1930. s. 1. 
    «Kvernvik ved Skarnsundet, stedet som gjemmer de rike oldtidsfunn». Arbeider-Avisa 29. nov 1930. Trondheim. 1930. s. 2. 
  9. ^ «Naturalistisk helleristningsfunn ved Trondheimsfjorden». Aftenposten 24 nov. 1930. 1930. s. 1. 
  10. ^ Th. Petersen. «En nyoppdaget helleristning av den arktiske gruppe på Kverneviken i Verran, Nord-Trøndelag». I: DKNVS forhandlinger; bd IV, nr 48. Trondheim, 1932.
  11. ^ Gjessing 1936
  12. ^ T14354; NTNU Vitenskapsmuseet - samlinger på nett
  13. ^ T19887-a; NTNU Vitenskapsmuseet - samlinger på nett
  14. ^ T19887-b; NTNU Vitenskapsmuseet - samlinger på nett
  15. ^ Helle Vangen Stuedal. «Bergkunstreisen i Trøndelag»; Spor; 2020, nr 2
  16. ^ Usikker framtid for bergkunsten i Norge; forskning.no, 11.5.2019
  17. ^ Bevaringsprogramma – Bergkunst; riksantikvaren.no
  18. ^ «Kveitene i Kvennavika». Trønder-Avisa; 8. august 2001
  19. ^ mosvik.kommune.no[død lenke] Tusenårsstedet - helleristningene i Kvennavika
  20. ^ Mosvik museum og historielags hjemmesider

Litteratur

  • Gutorm Gjessing (1936). Nordenfjelske ristninger og malinger av den arktiske gruppe. Aschehoug og Instituttet for sammenlignende kulturforskning. s. 65–70. 
  • Gustaf Hallström (1938). Monumental Art of Northern Europe from the Stone Age 1: The Norwegian Localities. Stockholm: Thule forlag.
  • Kalle Sognnes (1996). «Dyresymbolikk i midt-norsk yngre steinalder». Viking; nr 59 (1996)
  • Kalle Sognnes (2007). «En flyndre svømmer stille : omkring helleristningene i Kvennavika, Nord-Trøndelag» I: Samfunn, symboler og identitet : festskrift til Gro Mandt på 70-årsdagen. Bergen, 2007. ISBN 82-90273-81-9
  • Heidrun Stebergløkken (2008). Et stille møte mellom sjø og land: en stilistisk analyse av de marine veideristningenes motiver, sammenheng og tolkninger. Mastergradsavhandling, NTNU, Trondheim
  • Heidrun Stebergløkken (2016). Bergkunstens Gestalter, typer og stiler. En metodisk og empirisk tilnærming til veidekunstens konstruksjonsmåter i et midtnorsk perspektiv. Doktoravhandling ved NTNU. (pdf)
  • Heidrun Stebergløkken (2018). «Å lese bergkunst – Spor etter et glemt verdensbilde», Spor nr 1, 2018, s. 28-31.
  • Heidrun Stebergløkken (2018). Tilstandsvurdering og dokumentasjon av Kvennavika/Selset, Inderøy, Nord-Trøndelag. Utgitt av Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG); NTNU Vitenskapsmuseet. (arkeologisk rapport 2018:8)
  • Heidrun Stebergløkken (2018). «Flyndrene i Kvennavika – er de et vitne om én hendelse?», Årbok for Mosvik 2018, s. 4-12.

Eksterne lenker

  • (no) «Helleristningene i Kvennavika». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  • (no) Bergkunsten i Kvennavika; visitinnherred.com
  • Kvennavika; bilder og engelsk/finsk tekst, ismoluukkonen.net
  • v
  • d
  • r
Bergkunstreisen forteller om helleristninger og hulemaleri i Trøndelag
Oppslagsverk/autoritetsdata
Riksantikvaren kulturminne