Mendelevium
Mendelevium | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Navn | Mendelevium | ||
Symbol | Md | ||
Atomnummer | 101 | ||
Plass i periodesystemet | |||
Periode | 7 | ||
Blokk | f | ||
Kjemisk serie | aktinoider | ||
Atomegenskaper | |||
Atomvekt | 258 u | ||
Empirisk atomradius | ukjent pm | ||
Elektronkonfigurasjon | [Rn] 5f13 7s2 | ||
Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 32, 31, 8, 2 | ||
Oksidasjonstilstander | 2, 3 | ||
Fysiske egenskaper | |||
Stofftilstand | fast stoff | ||
Smeltepunkt | 827 °C | ||
Tetthet | ukjent kg/m³ | ||
Diverse | |||
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 1,3 | ||
Mendelevium er et kunstig fremstilt, radioaktivt grunnstoff med atomnummer 101 og kjemisk symbol Md (tidligere Mv).
Historie
Mendelevium (tidligere unnilunium – kjemisk symbol Unu) ble første gang fremstilt i 1955 av Stanley G. Thompson, Glenn T. Seaborg, Bernard G. Harvey, Gregory R. Choppin og Albert Ghiorso ved Berkeley-universitetet i California, USA. De fremstilte isotopen 256Md ved å bombardere 253Es (einsteinium) med helium-ioner i en 60 tommers syklotron:
Mendelevium var det første grunnstoffet som bokstavelig talt ble fremstilt atom for atom. Det var det niende transurane grunnstoffet som ble fremstilt.
Grunnstoffet er oppkalt etter den russiske kjemikeren Dmitrij Mendelejev, en av opphavsmennene til periodesystemet.
Egenskaper
Mendelevium er et radioaktivt metall som tilhører aktinoidene. Det er fremstilt svært lite av stoffet, og derfor vites lite om de kjemiske og fysiske egenskapene. Det antas at utseende er metallisk sølvhvitt eller grått.
Isotoper
Mendelevium har ingen stabile isotoper. 16 isotoper er kjent hittil, og de mest stabile er 258Md med halveringstid 51,5 døgn, 260Md med halveringstid 31,8 døgn, og 257Md med halveringstid 5,52 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 2 timer, og de fleste kortere enn 1 minutt. Over halvparten av mendelevium-isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).[1]
CAS-nummer: 7440-11-1
Forekomst
Mendelevium forekommer ikke naturlig, men fremstilles kunstig i laboratorier.
Anvendelse
Mendelevium har i dag ingen bruksområder bortsett fra i forskning.
Referanser
- ^ Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for mendelevium Arkivert 22. juni 2008 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
- Lawrence Berkeley National Laboratory – The Search for "Heavy" Elements Arkivert 7. september 2008 hos Wayback Machine.