Carsten Smith
Carsten Smith | |||
---|---|---|---|
Født | 13. juli 1932[1] (91 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Dommer, jusprofessor | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Cand.jur. (1956) dr.juris | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Ektefelle | Lucy Smith (1958–2013)[1] | ||
Barn | Merete Smith | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer Rettssikkerhetsprisen (2010) Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1988) (sammen med: Magnus Aarbakke) Storkors av St. Olavs Orden Æresdoktor ved Uppsala universitet (1988)[2] Den islandske falkeorden Finlands hvite roses orden Fritt Ords honnør (1985) | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo |
Carsten Smith (født 13. juli 1932 i Oslo) er en norsk jurist som var høyesterettsjustitiarius 1991-2002.
Bakgrunn
Han har artium fra Oslo katedralskole og ble cand.jur. i 1956 og senere professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). Han var dekan ved Det juridiske fakultet ved (UiO) fra 1977 til 1979 og er æresdoktor ved flere universiteter i Norden, USA og Sør-Korea.[3][4]
Virke
Smith har ledet flere offentlige utvalg og utredninger, blant annet Samerettsutvalget (1980) og Kystfiskeutvalget for Finnmark (2006). Han har også skrevet flere bøker i privatrett, offentlig rett og folkerett.
I sin tid som høyesterettsjustitiarius vektla han at Høyesterett ikke bare skulle avgjøre de konkrete sakene den fikk til pådømmelse, men at den også skulle ha en rettsskapende funksjon.
Han var i 1960-årene dommer i spørreprogrammet Kvitt eller dobbelt på NRK. Senere var også hans kone Lucy Smith (1934-2013), som var professor i juss ved Universitetet i Oslo, dommer i samme program. Paret har tre døtre, som alle er jurister, herunder datteren Merete Smith som fra 2006 til 2010 også var dommer i Kvitt eller dobbelt.
Utmerkelser
Han er tildelt en rekke ordener og utmerkelser[5] som Fritt Ords honnør (1985), Den nordiske juristpris og Rettssikkerhetsprisen. Han ble i 1988 hedret med Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning.
Carsten Smith er tildelt Storkors av St. Olavs Orden (2003). Han er også storkorskommandør av den svenske Nordstjerneordenen (2001),[6] kommandør av Den islandske falkeorden og av Finlands hvite roses orden.
Smith ble i 1966 innvalgt som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. I 1988 var han formann i den historisk-filosofiske klasse, og i 1991 var han akademiets preses. Smith ble i 1985 medlem av det finske vitenskapsakademi og i 1991 av European Academy of Arts, Sciences and Humanities.
Referanser
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.uu.se, besøkt 27. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ 90 års omtale i Aftenposten 13. juli 2022
- ^ «Juridiska fakultetens hedersdoktorer / 1988» (svensk). Uppsala universitet. Besøkt 27. august 2017.
- ^ Thorleif Andreassen: «Styrer med både anker og seil», Aftenposten, 11. juli 1997, s. 14.
- ^ «Svensk heder til Carsten og Lucy Smith», Aftenposten, 19. juni 2001, s. 10.
Eksterne lenker
- (en) Carsten Smith på Internet Movie Database
- (no) Publikasjoner av Carsten Smith i BIBSYS
- (no) Publikasjoner av Carsten Smith i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
Forgjenger | Høyesterettsjustitiarius 1991–2002 | Etterfølger |
- v
- d
- r
- Hans Heiberg (1979)
- Philip Houm
- Hermod Skånland og Anne Ma Ødegaard (1980)
- Ikke utdelt (1981)
- Hans Børli (1982)
- Ikke utdelt (1983)
- Arvid Hanssen
- Lars Roar Langslet
- Alf Steinsøy og Anne-Lisa Amadou (1984)
- Johs. Andenæs
- Carsten Smith og Dag Sørli (1985)
- Åge Rønning
- Odd Kvaal Pedersen
- Radio Immigranten og Anders Bratholm (1986)
- Peter Wessel Zapffe
- Harald L. Tveterås
- Birgitte Grimstad og Lillebjørn Nilsen (1987)
- Barthélemy Niava (1988)
- Hå Gamle Prestegard
- Espevær Husmorlag og Thomas Thiis-Evensen (1989)
- Jahn Thon
- Egil Bakke
- Edvard Beyer
- Elisabeth Gording
- Bestemødrene foran Stortinget og Sidsel Mørck (1990)
- Stiftelsen Aur Prestegård (1991)
- Odd Abrahamsen
- Arquebus krigshistorisk museum
- Svein Ellingsen
- Erik Hillestad og Egil Hovland (1992)
- Jon Godal
- Sverre Ødegaard
- Arild Haaland
- Dagmar Loe og Anne-May Nilsen (1993)
- Carl Fredrik Thorsager og Helga Arntzen (1994)
- Harald Noreng og Hans P.S. Knudsen (1995)
- Kari Risvik
- Kari Vogt
- Christian Norberg-Schulz
- Rune Slagstad
- Cato Guhnfeldt
- Axel Jensen og Knut Wigert (1996)
- Nasa Borba (1997)
- Kristin Brudevoll
- Erik Dammann og Ørnulf Ranheimsæter (1998)
- Aldo Keel (1999)
- Tor Bomann-Larsen
- Hans Fredrik Dahl
- Geir Hestmark
- Geir Kjetsaa
- Torill Steinfeld
- Jan Otto Hauge
- Reidar Hirsti
- Ivan Kristoffersen
- Arve Solstad og Kadra (2000)
- Åsne Seierstad (2001)
- Ottar Brox og Åge Hovengen (2002)
- Willy A. Kirkeby (2003)
- Kristian Ottosen (2004)
- Trygve Refsdal og Hermund Slaattelid (2005)
- Tom Martinsen (2006)
- Janet Garton
- Ljubiša Rajić
- Ebba Haslund
- Sissel Benneche Osvold og Niels Chr. Geelmuyden (2007)
- Arnhild Lauveng (2008)
- Erik Fosse og Mads Gilbert
- Else Michelet (2009)
- Harald Eia
- Bjørn Vassnes og Dag O. Hessen (2010)
- Odd S. Lovoll (2011)
- Valerie Louhibi (2012)
- Nina Johnsrud (2012) Per Edgar Kokkvold (2013)
- Flemming Rose og Vebjørn Selbekk (2015)
- Loveleen Rihel Brenna og Walid al-Kubaisi (2016)
- (2017) Leo Ajkic
- Amina Bile
- Nancy Herz og Sofia Srour
- (2018) Simon Malkenes
- (2019) Levi Fragell
- (2020) Sara Johnsen og Pål Sletaune
- (2021) Utøya og Jørgen Watne Frydnes
- (2022) Lise Klaveness
- (2023) Ella Marie Hætta Isaksen