Loveleen Rihel Brenna
Loveleen Rihel Brenna | |||
---|---|---|---|
Født | 6. okt. 1967![]() | ||
Beskjeftigelse | Forfatter, administrerende direktør ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Ole Vig-prisen (1997) |
Loveleen Rihel Brenna (født 6. oktober 1967 i India) er en norsk forretningsutvikler og forfatter. Hun er daglig leder for Seema AS, et selskap engasjert i lederopplæring og organisasjonsutvikling.[1] I tillegg til lederutvikling har Seema også et talent- og selvledelsesprogram for kvinner med flerkulturell bakgrunn med høyere utdanning. Brenna ledet det nasjonale Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) 2004-2011, og det offentlig oppnevnte Brennautvalget som utredet pedagogisk tilbud til førskolebarn 2009-2010.
Bakgrunn og utdanning
Loveleen Rihel Brenna kom til Norge i 1972 sammen med sine foreldre. I 1986 ble Loveleen arrangert gift og i 1997 ble hun skilt.[2]
Loveleen Rihel Brenna har følgende utdanning:
- Grunnfag i psykologi 1994
- Videreutdanning i Flerkulturelt arbeid (HiA, nå UiA) 1997
- Bachelor: Sosialpedagogikk (HiA, nå UiA) 2003
- Master i Utdanningsledelse (UiO) 2015
Arbeid
Loveleen Rihel Brenna har en lang karriere innen mangfoldsarbeid, organisasjonsutviklin, og offentlig utredningsarbeid. Hun ledet arbeidet som i 2018 resulterte i Norsk Standard 11201 - Krav til ledelsessystemer for mangfold, som var verdens første standard for mangfoldsledelse.[3][4]
- 2004 - 2011 Ledet for FUG Foreldreutvalget for grunnopplæringen, først for perioden til 2007, og deretter gjenutnevnt for nye fire år.[5]
- 2009 - 2010 Ledet Brennautvalget, for å utrede «et systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn».[6] Arbeidet resulterte i NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst.
- 2010 Ble hun tildelt rollen som leder i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets Kvinnepanelet 2010.[7]
- 1999 - 2003 Lillesandprosjektet as (Barneverninstitusjon)
- 1987 - 1998 Brenna har arbeidet på flyktning- og innvandrerkontoret og i barneverntjenesten i Kristiansand kommune
Verv
Hun har vært rådsmedlem i Verdikommisjonen, landsstyremedlem i Norges Røde kors fra 2002-2008. I august 2011 - 2015 ble hun fakultetsstyreleder for Fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier for Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), fra 2012 - 2015 styremedlem i UNICEF, 2012 styremedlem i Stiftelsen Horisont og fra 2012 - 2015 medlem av Det etiske rådet for Forsvarsdepartementet.
Priser og hedersbevisninger
- 1997 Ole Vig-prisen
- 2000 Integreringspris
- 2006 Kåret til årets kvinne av KK
- 2011 DIXI prisen [8]
- 2013 Kåret til Norges tøffeste kvinne av Norske kvinners sanitetsforening[9]
- 2015 Certificate of excellence (GOPIO, The Global Organization of People of Indian Origin)
- 2016 Fritt Ords honnørpris [10]
Bibliografi
- Mulighetenes barn: å vokse opp med to kulturer 1997 ISBN 8202161800
- Djulaha – om å forstå annerledeshet – sakprosa 2001 (Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2001 – ISBN 82-7634-438-0)[11]
- Sangam – integrering og inkludering – sakprosa 2004 (Bergen: Fagbokforlaget, 2004 – ISBN 82-7674-937-2)[12]
- Marasim – sakprosa (Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2007 – ISBN 978-82-7634-630-5)[13]
- Manzil – om å lede mangfold ti barnehage og skole – sakprosa (Oslo: Cappelen akademisk, 2008 – ISBN 978-82-04-13592-6)[14]
- Min annerledeshet, min styrke – sakprosa 2012
- Grenseløse urter og grønnsaker – 2013, Z-forlaget, ISBN 978-82-93187-13-4
Referanser
- ^ Gud forby integrering - Dagsavisen - 16.mai 2016.
- ^ Jeg ble utstøtt etter skilsmissen - Nettavisen, 6.januar 2012.
- ^ NS 11201:2018 - Norsk Standard .
- ^ Ny Norsk Standard for mangfoldsledelse lansert på Arendalsuka - Norsk Standard, 2018.
- ^ regjeringen.no Takket Rihel Brenna for innsatsen som FUG-leder 24.11.2011
- ^ Helene Uri. «Mangfold er en styrke». Utdanningsdirektoratet. Arkivert fra originalen 22. november 2018. Besøkt 22. november 2018. «Hun har også ledet Brennautvalget, som ble nedsatt for å utrede Et systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn.»
- ^ rettvenstre.no: Kvinnepanelet i gang! Arkivert 18. februar 2010 hos Wayback Machine.
- ^ Dixi-prisen - DIXI. Besøkt 6.mars 2021.
- ^ Norges tøffeste kvinne - P4, 1. februar 2013.
- ^ Gud forby integrering - Dagsavisen - 16.mai 2016.
- ^ BIBSYS[død lenke]
- ^ BIBSYS[død lenke]
- ^ BIBSYS[død lenke]
- ^ BIBSYS[død lenke]
Eksterne lenker
- (en) Loveleen Rihel Brenna på Internet Movie Database
- (no) Offisielt nettsted for Loveleen Rihel Brenna
- (no) Artikkel om Loveleen Rihel Brenna i Dagbladets Magasinet
- v
- d
- r
- Hans Heiberg (1979)
- Philip Houm
- Hermod Skånland og Anne Ma Ødegaard (1980)
- Ikke utdelt (1981)
- Hans Børli (1982)
- Ikke utdelt (1983)
- Arvid Hanssen
- Lars Roar Langslet
- Alf Steinsøy og Anne-Lisa Amadou (1984)
- Johs. Andenæs
- Carsten Smith og Dag Sørli (1985)
- Åge Rønning
- Odd Kvaal Pedersen
- Radio Immigranten og Anders Bratholm (1986)
- Peter Wessel Zapffe
- Harald L. Tveterås
- Birgitte Grimstad og Lillebjørn Nilsen (1987)
- Barthélemy Niava (1988)
- Hå Gamle Prestegard
- Espevær Husmorlag og Thomas Thiis-Evensen (1989)
- Jahn Thon
- Egil Bakke
- Edvard Beyer
- Elisabeth Gording
- Bestemødrene foran Stortinget og Sidsel Mørck (1990)
- Stiftelsen Aur Prestegård (1991)
- Odd Abrahamsen
- Arquebus krigshistorisk museum
- Svein Ellingsen
- Erik Hillestad og Egil Hovland (1992)
- Jon Godal
- Sverre Ødegaard
- Arild Haaland
- Dagmar Loe og Anne-May Nilsen (1993)
- Carl Fredrik Thorsager og Helga Arntzen (1994)
- Harald Noreng og Hans P.S. Knudsen (1995)
- Kari Risvik
- Kari Vogt
- Christian Norberg-Schulz
- Rune Slagstad
- Cato Guhnfeldt
- Axel Jensen og Knut Wigert (1996)
- Nasa Borba (1997)
- Kristin Brudevoll
- Erik Dammann og Ørnulf Ranheimsæter (1998)
- Aldo Keel (1999)
- Tor Bomann-Larsen
- Hans Fredrik Dahl
- Geir Hestmark
- Geir Kjetsaa
- Torill Steinfeld
- Jan Otto Hauge
- Reidar Hirsti
- Ivan Kristoffersen
- Arve Solstad og Kadra (2000)
- Åsne Seierstad (2001)
- Ottar Brox og Åge Hovengen (2002)
- Willy A. Kirkeby (2003)
- Kristian Ottosen (2004)
- Trygve Refsdal og Hermund Slaattelid (2005)
- Tom Martinsen (2006)
- Janet Garton
- Ljubiša Rajić
- Ebba Haslund
- Sissel Benneche Osvold og Niels Chr. Geelmuyden (2007)
- Arnhild Lauveng (2008)
- Erik Fosse og Mads Gilbert
- Else Michelet (2009)
- Harald Eia
- Bjørn Vassnes og Dag O. Hessen (2010)
- Odd S. Lovoll (2011)
- Valerie Louhibi (2012)
- Nina Johnsrud (2012) Per Edgar Kokkvold (2013)
- Flemming Rose og Vebjørn Selbekk (2015)
- Loveleen Rihel Brenna og Walid al-Kubaisi (2016)
- (2017) Leo Ajkic
- Amina Bile
- Nancy Herz og Sofia Srour
- (2018) Simon Malkenes
- (2019) Levi Fragell
- (2020) Sara Johnsen og Pål Sletaune
- (2021) Utøya og Jørgen Watne Frydnes
- (2022) Lise Klaveness
- (2023) Ella Marie Hætta Isaksen